For ca 30 år siden var jeg med en dame til Tønsberg. Hun skulle til sykehuset for en sjekk, og jeg ble invitert med. Damen var gift med min fars fetter og i tillegg naboen til moren min.
Jeg var først i 20-åra, hadde ferie, dårlig råd og god tid. Damen var endel eldre enn meg, hadde god råd og var snill.
Etter å ha spandert lunsj på meg (- snill som sagt) kjøpte hun denne musestaken til meg. Vi var i en gavebutikk, og jeg ble så begeistret for den! Men den var jo kjempedyr, så det var helt uaktuelt for meg å kjøpe den.
Og jeg visste ikke hun hadde kjøpt den! Jeg fikk den i en pen pakke ved en senere anledning. Skikkelig omtenksomt.
Og så kommer poenget:
Jeg har hatt denne lysestaken framme så godt som sammenhengende i alle disse 30 årene! Så som dere forstår; jeg ble SKIKKELIG begeistret for denne keramikkstaken. Og 30 år er lang tid. Kanskje noen av dere som leser dette ikke var født engang da jeg så denne på hylla i butikken. (Jeg husker det godt!)
Og på 30 år kan mye skje. Skilsmisser, dødsfall, flytting, - ja livsendringer på løpende bånd. Damen som var så generøs er ikke lenger del av mitt daglige liv, men vi hadde nok vært venner på Facebook hvis det ikke hadde vært for at jeg er en av 14 (?) nordmenn som ikke har en aktiv FB-konto.
Så derfor fant jeg telefonnummeret hennes en kveld, sendte en SMS, sendte med bildet over og fortalte at jeg fremdeles brukte gaven hennes! Hun ble glad for hilsenen. Jeg ble glad fordi hun kunne glede meg så mye en gang. For 30 år siden. Og idag.
*****************
